what are the odds, liksom?

Jeg tusler langs Karl Johan hånd i hånd med Magne. Har nettopp tatt en kopp kaffi, pratet om løst og fast og er klar for å raide noen av mine favorittbutikker. Eller, jeg er hvertfall klar.

"Bigbang kommer med ny plate veldig snart", sier jeg. "Kult!", sier Magne.

"Den må vi ha", fortsetter jeg. "Mhmm" svarer Magne.

Vi går videre og jeg fortsetter å snakke om Edendale, den nye platen til Øystein Greni & co, og om hvor gøy det blir å høre 10 nye sanger fra yndlingsbandet, og om at jeg liker den nye singelen Swedish Television veldig godt. Den er så søt. Og behagelig.

Magne er enig. Og vi gleder oss til konserten på Ole Bull Scene 29.mars.

Så hører vi plutselig musikk - fin musikk.

"Kult, det er noen som spiller der borte", sier jeg,

og synes musikken høres noe kjent ut. Hvem som spiller, det ser vi ikke, på grunn av en bil som står i veien. Vi kommer nærmere, går forbi bilen og der ser jeg de. Øystein, Olaf og Nikolai. Jeg snur meg til Magne, noe ivrig og entusiastisk, og det plumper ut av meg;

"what are the odds, liksom?"

Vi stopper selvfølgelig opp og får høre en av de nye sangene, Call Me. Jeg liker det, Magne liker det - og mannen ved siden av oss liker det. Jeg får flashback til mitt første møte med Bigbang, der på Karl Johan, med de kule trommene.

"Seriøst, what are the odds" gjentar jeg.

I dag er den nye plata endelig ute i butikkene, og jeg har, kanskje ikke så overraskende, anskaffet meg et eksemplar.

LØP OG KJØP!